Verden
Tirsdag er det lagtingsvalg på Færøyene. Det valget kan være første steg på veien til fullstendig løsrivelse fra Danmark for 49.000 innbyggere.
TORSHAVN, Færøyene — På den lille øya Nolsoy bor hundretusenvis av fugler og litt over 200 mennesker. Øya som ligger en kort båttur fra Færøyenes hovedstad, er en rolig perle for dem som vil slippe vekk fra Torshavns relative kjas og mas.
Ved kaien holder flere menn på å slakte havhest-unger Det er sesong for å fange dem og fergekaptein Erlendur Simonsen og Jack Thomsen flår og flamberer de smaksrike fuglene.
— Selvstendighet fra Danmark? Før var jeg mer for det, men nå er jeg ikke så sikker på at det er rett, sier kaptein Simonsen fra Torshavn.
Kameraten, som bor på Nolsoy, er i derimot veldig klar på at Færøyene bør bli et eget land.
— Med de rette folkene i ledelsen har jeg troen på at vi skal klare det.
— Vi er et litt for lite land til å klare oss selv, og dessuten får vi masse penger fra Danmark, kontrer Simonsen.
Senere samme dag, to dager før valget, er det valgdebatt på en svær og moderne skole i villa-forstaden Hoyvik.
I tillegg til skattelette, stort budsjettunderskudd tross heftig økonomisk vekst og fiskeripolitikk er selvstendighet en av sakene politikerne fra de syv partiene snakker om.
Zakarias Wang, kjent forfatter, akademiker og «original» som mange færinger insisterer på å kalle ham, representerer partiet Nytt selvstyre.
Omtrent hver gang han får ordet får han salen til å skratte av noe som stort sett går Aftenposten utsendte hus forbi. Men vi skjønner at mye handler om at Færøyene skal klare å styre seg selv, uten at danskene skal råde over dem.
— Vi mener at det er realistisk å bli selvstendig og helt økonomisk uavhengig fra Danmark om seks til åtte år, om ikke før. Vi vil først vedta en egen grunnlov, og så skal vi rive oss løs på en ordentlig og planmessig måte, sier han til Aftenposten.
— Men hvorfor skal lille Færøyene bli et helt uavhengig land?
— Det handler om demokrati og at det færøyske folk skal ha all makt på Færøyene. Vi vil representere oss selv på alle arenaer. Vi har ikke noe mot danskene, men vil være på samme nivå som dem, sier Høydal og legger til at han slett ikke snakker om en «romantisk drøm».
— Den færøyske selvstendighetsbevegelsen har bidratt til at vi har såpass mye indre selvstyre som vi har i dag.
— Danmark bryter avtale fra 1450 Wang liker å dra de lange linjene og viser til Bergenstraktaten fra 1450. Den handlet om at Danmark og Norge skal være likestilte og selvstyrte riker i en union. Wang mener at siden Færøyene da var en del av Norge, skal Færøyene være selvstyrte og på samme nivå som Danmark i dag.
— Men slik er det ikke! Se på Irak-krigen da Danmark gikk til krig selv om Færøyene var imot. Da brøt danskene Bergen-traktaten!
I tillegg til argumentet om at Færøyene er et så lite land som kan slite med å klare seg helt selv alene, er pengestøtten fra Danmark et viktig poeng for dem som fortsatt vil være en del av det danske kongeriket.
Men både Wang og Hoydal mener at færingene fint kan klare seg uten støtten som utgjør omtrent en milliard kroner i året.
— Vi har hatt en kraftig økonomisk vekst de siste årene samtidig som støtten er blitt reelt mindre. Og etter den økonomiske krisen på begynnelsen av 90-tallet (hvor tusenvis forlot øyene journ.anm.) har andelen støtten utgjør av BNP falt kraftig, sier Hoydal
Zakarias Wang sier det slik:
— Støtten fra Danmark er det danskene betaler for å holde oss i sin makt.
Begge er overbevist om at Færøyene kan klare seg godt økonomisk uten millionene danskene sender nordvestover.
— Vi er ikke store nok Aksel Vilhelmsson Johannesen, partileder for Sosialdemokratene og muligens den neste statsminister på Færøyene vil ikke løsrive seg fra Danmark.
— Vi er ikke store nok til å få ansvar for valuta-, forsvars- og utenrikspolitikk. I tillegg får vi tilskuddet fra Danmark som utgjør omtrent 15 prosent av statsbudsjettet.
Gestur Hovgaard er førsteamanuensis i samfunnsvitenskap ved Universitetet på Færøyene. Han tror ikke at selvstendighetssaken er veldig viktig for hva folk stemmer på i dette valget.
— Velgerne kjenner godt til hvor partiene står på den aksen. Jeg tror økonomien er det viktigste.
— Hvor stor er sjansen for løsrivelse om det blir et klart flertall for løsrivelsespartiene?
— Det er en mulighet. Men da må de bli enige om fiskeripolitikken som det er stor uenighet om nå.
Det er også påfallende hvor mye vanskeligere det er å få «kvinnen i gata» til å snakke om politikk enn «mannen i gata» i Torshavn. Hovedstaden har et moderne kafé- og natteliv, men med et samlet innbyggertall på nivå med en bydel i Oslo, er det ikke mange som ønsker å stikke seg frem.
Etter litt overtalelse går Frida og Elisabeth (etternavn får vi ikke) med på å snakke politikk.
Frida vil ikke slå opp med Danmark.
— Vi er bare litt over 48.000 mennesker og det er godt å stå sammen med et større land. Jeg er også redd for hva det vil si for mulighetene til å studere i utlandet. Jeg har studert flere år i Danmark, og det er mange fag vi ikke kan studere her.
Elisabeth mener derimot at Færøyene bør bli et land på samme nivå som Danmark og Norge.
— Ikke med en gang, men kanskje om 10–15 år.
Dette har bidratt til svært gode tider på Færøyene. En økonomisk vekst på rundt 5 prosent årlig de siste fem årene har blant annet gitt seg utslag i mange flotte biler og nybygde hus i det grønne, treløse landskapet Vesterhavet.
Kombinert med innføringen av et slags flat-skatt-system mener partiene på venstresiden at dette har ført til en stor økning i den økonomiske ulikheten. – Denne utviklingen samtidig som både statsministeren og finansministeren fra den borgerlige koalisjonen har vært involvert i skandaler, gjør at det er muligheter for til en mer venstreorientert regjering på Færøyene.
Og selv om republikanerne og sosialdemokratene er uenige om sitt forhold til Danmark, bekreftet begge partilederne til Aftenposten at de godt kan sitte i regjering sammen om valgresultatet legger til rette for det.■
Her er noe fakta om færøyene.
