“Tyrkia anholder, mishandler og deporterer syrere fra EU–finansierte asylmottak”

Menneskerettighets­organisasjonen Amnesty International har gjort intervjuer med mer enn 50 syriske flyktninger og fått informasjon om alvorlige tilfeller ved spesielt to asylsenter i Tyrkia.

Opplysningene peker på at Tyrkia anholder, mishandler og deporterer syrere i sentre som skal være finansiert av EU.

Amnesty fikk tilgang til ett av sentrene, men fikk ikke lov til å intervjue folk uten tilstedeværelse av tyrkiske tjenestemenn.

Samles opp

—Er dette et fengsel? Er vi i et fengsel eller en leir? Vi ønsker å slippe ut for å kunne jobbe, men vi får ikke, skal en av syrerne ha sagt da Amnesty besøkte det som skal være et mottakssenter i Tyrkia.

Ansatte ved anlegget skal imidlertid ha opplyst Amnesty om at de syriske flyktningene var glade for å bo der. Likevel viser deres egen statistikk at 30 personer hadde rømt («firar») over de høye murene siden september 2015.

—Disse sentrene er nærmest flyktningarrest– institusjoner. Syrere blir samlet opp som sauer og kjørt mer enn 1000 kilometer bort, uten informasjon, uten rett til kommunikasjon, sier Beate Ekeløve– Slydal, politisk rådgiver i Amnesty Norge.

Hun har fulgt Tyrkia lenge, og har asyl– og flyktningspørsmål som et hovedansvarsområde. Amnesty sier forvaringen er ulovlig fordi det er helt tilfeldig hvilke mennesker som blir plukket opp.

Tyrkia startet en politiaksjon mot flyktninger som vandret gatelangs, mistenkt for å være på vei til Europa, i august – etter press fra Europa. Flyktningene ble plassert på busser og sendt til flyktningleire langs grensen mot Syria.

Tyrkia stopper flyktningstrømmen

Syriske flyktninger roper på hjelp mens de forsøker å tømmer båten for vann idet de nærmer seg den greske øya Lesbos 20. oktober 2015. I bakgrunnen er et gresk kystvaktfartøy. Tusenvis av flyktninger—det fleste fra krigsherjede Syria, Afghanistan og Irak—forsøker daglig for å krysse Egeerhavet fra Tyrkia.

Tyrkia forsøker for tiden å stoppe flyktningstrømmen mot Europa, slik transittlandet har lovet EU å gjøre. Og i november var det en kraftig nedgang i antall flyktninger og migranter som ankom sjøveien til Europa. 140.000 ankom i november, mot 220.000 i oktober.

Den tyske forbundskanselleren Angela Merkel besøkte Tyrkia i oktober for å snakke om en potensiell avtale og i slutten av november ble første del forseglet.

Tyrkia skal på sikt få 3,2 milliarder euro (omtrent 27 milliarder norske kroner), visumfri reise for tyrkiske statsborgere i EU og fortgang i behandlingen av Tyrkias EU–medlemskap.

Landet huser for tiden 2,3 millioner syriske flyktninger, ifølge myndighetene, men syrere får ikke innvilget flyktningstatus og får ikke lov til å jobbe.

Avviser kritikken

Tyrkiske myndigheter avviser funnene i rapporten overfor Aftenposten.

—Som en del av en aksjon mot organisert kriminalitet, er syriske flyktninger med dokumenterte bånd til kriminelle gjenger bosatt i en flyktningleir i Osmaniye, sier en høyerestående offentlig tjenestemann.

Han legger til at de som er plassert i anlegget har tilgang til de samme offentlige tjenestene som andre flyktninger, men at deres mobilitet kan begrenses for å opprettholde orden. Han sier dette gjelder mindre enn én prosent av alle de syriske flyktningene i Tyrkia.

Deporteres

Syriske flyktningbarn slår ihjel litt tid i Istanbul tirsdag 6. oktober. Mengden flyktninger som bruker Tyrkia som transittland til EU, har skapt en blomstrende virksomhet. Selv i Istanbul, som ikke er et direkte utereisested, kan flyktninger forberede seg til reisen over Egeerhavet til de greske øyene.

Amnesty har også snakket med flere syrere som sier de ble deportert til Syria etter å ha vært på mottaket. Noen av intervjuobjektene har kommet seg inn igjen i Tyrkia, mens andre er i Syria.

Flere av dem som ble intervjuet sier de er blitt tvunget til å signere et dokument for å slippe ut av sentret. Dokumentet skal ha vært på tyrkisk, men med én setning på arabisk «Jeg returnerer til Syria av egen fri vilje».

Ingen fikk imidlertid med seg en kopi av dokumentet og da Amnesty ba ansatte ved sentret om å få se dokumentet de bruker, fikk de se en versjon hvor det sto «Jeg trenger å returnere til Den arabiske republikken Syria».

Det er et brudd på folkeretten å sende noen tilbake til et sted hvor de risikerer forfølgelse, tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

—Bygdesamfunnet vårt blir ødelagt, det blir for mange flyktninger
Bli med til Bolkesjø, stedet hvor et nedlagt hotell med 500 ledige sengeplasser splitter bygda.

Regjeringspartiene slår seg på brystet, men det er liten grunn til å feire, skriver kommentator Helene Skjeggestad.

EU–avtalen settes til liv

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan (t.h.), håndhilser på Tysklands forbundskansler Angela Merkel etter en felles uttalelse etter et møte i Istanbul, søndag 18. oktober 2015.

Amnesty mener det er en direkte konsekvens av avtalen med EU, og mener at Tyrkia og EU må få en mekanisme på plass som overvåker hvordan denne avtalen gjennomføres i praksis. Asylmottakene som Amnesty har sett på, er også delvis finansiert av EU.

EU–kommisjonen sier i en e–post til Aftenposten at de er kjent med rapporten og at de har vært med på å støtte syv slike «Fjernings–sentre» som de kaller det.

—De tar imot utenlandske statsborgere som bor uregelmessig i et fylke, inkludert dem som venter på utvisning etter en mislykket asylsøknad. Den tyrkiske lovgivning gir grunnlag for etableringen av slike sentre, skriver Maja Kocijancic, talsperson for EUs utenriks– og sikkerhetspolitikk.

En irregulær migrant er en person som oppholder seg i et annet land uten gyldige papirer. EU vil ta temaet opp med Tyrkia.■

---

Denne siden er et forbedret design av denne artikkelen på Aftenposten.no.