Kultur
Dette var årets beste filmer i 2015
Julepremierene står igjen, men her er Dagsavisens filmanmelderes favoritter fra året som snart har gått.
«Mad Max: Fury Road»
En eksplosiv berg-og-dalbane-tur som er hundre prosent fremdrift, hundre prosent visuell historiefortelling og rundt to hundre prosent ren, rastløs energi. George Miller har laget en makeløs actionfilm som er totalt ut av kontroll, totalt på sine egne premisser. Et overveldende angrep på sansene, og et mesterlig adrenalinkick. Blir lenge til vi får se noe sånt som dette igjen!
ANMELDELSE:
Postapokalyptisk triumf
«The Babadook»
Dette er den første filmen jeg har sett på noen år som provoserte fram hamrende hjerte og genuine gåsehud, og jeg har sannelig sett mye rart. Et dypt urovekkende mareritt som går hinsides skrekksjangerens pose med triks, og slenger oss ned i underbevissthetens mørkeste avkroker med bare en liten lommelykt som våpen mot de metaforiske monstrene.
ANMELDELSE:
Skremmende bra
«Sicario»
Denis Villeneuve er litt av en mester når det gjelder å kombinere kommersiell tyngde med kunstnerisk kredibilitet. «Sicario» er hans sterkeste og mest kommersielle film hittil; en hemmelighetsfull «war on drugs»-thriller preget av kjølig intensitet, kompromissløs integritet og skarp intelligens. Skal sannelig bli spennende å se hva Villeneuve gjør ut av sin kommende «Blade Runner»-film.
ANMELDELSE:
Geriljakrigen mot narkotika
«Inside-Out»
Akkurat da vi begynte å miste troen vender Pixar tilbake med en av sine mest fantasifulle, ambisiøse og psykologisk komplekse dataanimasjoner. Ingen bombe at «Innsiden ut» er visuelt utsøkt og full av vittige detaljer, men ingen av oss kunne ha vært forberedt på akkurat hvor ektefølt og oppriktig rørende filmer er.
ANMELDELSE:
Pixar på sitt aller beste!
«Whiplash»
Genier skapes ikke med ros, men med ren psykisk terror. Et karakterdrevet jazztromming-thriller som er klippestødig regissert, perfekt spilt, utsøkt underholdende og ulidelig intens. «Whiplash» bygger seg opp til en finale som både føles som en oppløftende serier og et knusende nederlag. Filmen er uansett en uforbeholden triumf.
ANMELDELSE:
I slaget!
«Ex-Machina»
En film om kunstig intelligens, laget med ekte intelligens av kultforfatteren Alex Garland. Et psykologisk sci-fi-drama for voksne, der ingenting er helt som det gir inntrykk av – men alt er totalt engasjerende, og iscenesatt med en kjølig eleganse som tåler sammenligning med David Fincher og Christopher Nolan.
ANMELDELSE:
Soul Machine
«A Girl Walks Home Alone at Night»
Hurra hijab! Tidens første iranske vampyr-western tar igjen hva den mangler i kulturelt særpreg med mye popkulturelt særpreg. En stemningsfull svart-hvitt-fabel som utspiller seg i Bad City, bare en rask kjøretur unna Jim Jarmusch Town, Sergio Leone Valley og David Lynchland. Mer stil enn substans, men det spiller ingen rolle så lenge stilen er så særegen.
«Nightcrawler»
En nattsvart neo-noir, en syrlig mediesatire og et portrett av en skrekkelig forskrudd sosiopat. «Nightcrawler» er dessuten noe som i stadig større grad har blitt en sjeldenhet i den amerikanske filmindustrien: en totalt kompromissløs film laget med total kreativ frihet. Til tider skikkelig morsom, ofte oppriktig ubehagelig og imponerende stilsikker.
ANMELDELSE:
En gravrøver
«It Follows»
Dette var et bra år for særegne indie-grøssere. «If Follows» gir oss et seksuelt overførbart mareritt som plugger seg inn i noe dypt urovekkende – drevet av den samme typen surrealistiske drømmelogikk-frysninger som David Lynch gjorde til et varemerke, uten å snu ryggen til sine skrekkforbilder fra åttitallet. Det er scener her som har dukket opp i marerittene mine.
ANMELDELSE:
Penetrasjonsangst
Denne siden er et forbedret design av denne artikkelen på Dagsavisen.no.